Lyset har vært et sentralt tema innen kunst i lang tid. Gjennom ulike medier har kunstnere utnyttet kontrastene mellom lys og mørke, spiller med kalde og varme farger, trukket på vitenskap og forsøkt å fange lysets flyktige effekter og deres emosjonelle betydning. Denne boken undersøker hvordan kunstnere har oppfattet, illustrert og brukt lys siden det attende århundre. Den begynner med den britiske kunstneren J.M.W. Turner (1775–1851), som fanget strålende lysutbrudd og strakte seg etter å representere lysets ephemerale natur i maleriet. Turners uttrykksfulle bruk av farge og interesse for flyktig lys påvirket de franske impresjonistene, som for dem ble lys selve temaet. Kunstnere som Claude Monet (1840–1926), Pierre-Auguste Renoir (1841–1919) og Alfred Sisley (1839–99) gikk utendørs for å fange sollysets momentane effekter på lerret. Boken utforsker også senere innovasjoner innen fotografiske prosesser, og fremhever hvordan fotografering ble et kritisk verktøy for å utforske lysets natur.
