Den økende utviklingen innen kognitiv nevrovitenskap er en av de mest betydningsfulle vitenskapelige og intellektuelle fremskrittene de siste tretti årene. Avdekkingene fra denne forskningen strømmer inn, og store initiativer for hjernestudier fortsetter å blomstre. Reaksjonen fra samfunnsvitenskapene på denne utviklingen har vært relativt treg, men dette har sine grunner. Spesifikke og kontroversielle funn, som oppdagelsen av speilnevroner, har vist seg å være ambivalente og omstridte selv innen nevrovitenskap, noe som gjør det vanskelig å integrere dem med tradisjonell samfunnsvitenskap. Likevel utfordrer mange av disse funnene, som de fra eksperimentell nevroøkonomi, direkte de etablerte prinsippene innen samfunnsvitenskap. På den annen side utgjør de kjente faktaene fra samfunnsvitenskap, for eksempel om språk- og moralsk mangfold, en betydelig utfordring for tradisjonelle tilnærminger innen nevrovitenskap, som ofte fokuserer på 'universelle' aspekter ved menneskelig og dyrecognisjon. Et grundig samarbeid mellom kognitiv nevrovitenskap og samfunnsvitenskap er sannsynlig å bli både utfordrende og omformende.
