Boken "Democracy – The God That Failed" tilbyr en grundig og systematisk analyse av den historiske overgangen fra monarki til demokrati i den vestlige verden. Forfatteren, Hans Hermann-Hoppe, presenterer en revisjonistisk tilnærming som konkluderer med at monarki kan anses som et mindre ondt alternativ enn demokrati, samtidig som han fremhever mangler ved begge styreformer. Metoden som benyttes er aksiomatisk-deduktiv, noe som gir forfatteren mulighet til å utlede økonomiske og sosiologiske teoremer, som deretter brukes til å tolke historiske hendelser. Et særlig engasjerende kapittel om tidspreferanse diskuterer hvordan sivilisasjonens fremgang er assosiert med en reduksjon av tidspreferanser parallelt med oppbyggingen av kapitalstrukturen. Dette forklarer hvordan interaksjonen mellom mennesker kan redusere tiden for alle involverte, med interessante likhetstrekk til Ricardiansk lov om assosiasjon. Gjennom å fokusere på denne transformasjonen, klarer forfatteren å kaste lys over flere historiske fenomener, som økende kriminalitet, forringelse av normer for oppførsel og moral, samt veksten av megastater. Ved å tydeliggjøre manglene ved både monarki og demokrati, viser Hoppe hvordan disse systemene begrenser menneskelig frihet og økonomisk utvikling.
