Denne boken bygger på arbeidet til Nancy Fraser og gir en kritisk tilnærming til samtidsutfordringer innen utdanningsledelse og reformdiskurser. Den utforsker hvordan Frasers sentrale begreper om redistribusjon, anerkjennelse og representasjon kan anvendes for å oppnå sosial og dermed utdanningsmessig rettferdighet. Fraser presenterer en politisk og pragmatisk forsoning mellom feminisme, ny-marxistiske, kritiske og post-strukturalistiske teorier. Boken beskriver hvordan Fraser har analysert og videreutviklet teorier om sosial rettferdighet, og hvordan denne innsikten kan brukes til å forstå utdanningsteori, -politikk og -praksis generelt. Spesielt fokuserer den på feltet innen utdanningsadministrasjon og ledelse (ELMA) i relasjon til likhetsproblematikk som skolevalg og ulikhet, kjønns- og inkluderende ledelse, samt alternative skoler. Frasers argument om å 'skalere opp' teorien om sosial rettferdighet viser seg å være høyaktuell, gitt fremveksten av feltet for transnasjonal utdanningspolitikk og dens betydning i dagens sammenheng.
