I "Ends and Means" tar Aldous Huxley for seg et evig relevant tema: forholdet mellom mål og midler, et spørsmål som fortsatt preger den intellektuelle debatten i dag, spesielt innen politisk diskurs. Med fremveksten av terrorisme og autoritære regimer, forblir temaet pasifisme aktuelt. Boken vil for mange fungere som en kilde til trøst, mens andre kan se den som en dypgående studie av hvordan etikk og politikk er sammenkoblet. Huxley undersøker hvordan vi kan bremse og reversere den regresjonen vi opplever i veldedighet, en regresjon som hver av oss bærer en del av ansvaret for. Videre stiller han spørsmål ved hvordan vi kan forvandle vårt nåværende samfunn til det ideelle samfunnet som profetene har beskrevet. Huxley undersøker også omdannelsen av det gjennomsnittlige sinnlige mennesket, så vel som det ambisiøse og potensielt farlige, til en ikke-festet skapning - en som kan skape et samfunn som er betydelig bedre enn det vi har i dag. Med dyptgående refleksjoner over reformeres teorier og praksiser, belyser han også universets natur og våre troer om dets ytterste essens.
