Skriving er ikke som kjemiingeniørkunst. Figurenes språk bør ikke læres på samme måte som det periodiske systemet av grunnstoffer. Dette fordi språklige figurer handler om virkelige muligheter i språket og i oss selv, og ikke om hypotetiske strukturer. 'Figurene' i språket avdekker den tilsynelatende grensesprengende plastisiteten i språket. Vi står uimotståelig overfor den betagende muligheten til å forme språket etter våre ønsker. I hvert fall, slik en Shakespeare kan. Figurene i språket hjelper oss til å forstå hvordan han gjør det, og hvordan vi kan gjøre det samme. I kapitlene i denne boken blir sitatene fra Shakespeare, Bibelen og andre kilder ikke brukt for å illustrere definisjonene. Snarere blir definisjonene presentert for å lede oss til sitatene. Og sitatene er der for å vise oss hvordan vi kan manipulere språket på måter vi ikke har gjort før. De er der for etterligning.
