Raymond Arons bok "In Defense of Decadent Europe" ble først utformet på et tidspunkt preget av stor usikkerhet for de vestlige demokratiene. Den postkrigsøkonomiske boomen ble avbrutt av 'stagflasjon', mens kommunistiske og sosialistiske partier i Italia og Frankrike utgjorde betydelige krefter i Europas politiske landskap. Boken har et trefoldig formål: først en analyse av det sovjetiske regimet og dets marxist-leninistiske teoretiske fundament; deretter en detaljert empirisk sammenligning mellom liberale demokratier og de kollektivistiske regimene i Østen; og fremfor alt, en utforskning av det som kan betegnes som 'problemet' med demokrati – tendensen til at demokratiske regimer kan underminere seg selv med mindre de blir begrenset i sine mest ekstreme tendenser. Aron forkaster konflikten mellom demokrati og den marxist-leninistiske mystifiseringen, og han forklarer hvordan marxismen fører til en ideologi av sovjetisk karakter. Bokens andre del utgjør en forsvarstalefor det liberale Europa, der forfatteren sammenligner i forhold til produktivitet og teknologisk utvikling.
