Mer enn et halvt århundre etter sammenbruddet av Det tredje riket forblir nazismen, med sine røtter og essens, et sentralt og uløst mysterium fra det tjuende århundre. I tiden da Hitler oppnådde makt, ble de fleste forsøk på å forklare dette enestående fenomenet rammet inn i 'økonomiske', ofte marxistiske, sosiale termer og konsepter. Peter Vierecks verk 'Metapolitics', først utgitt i 1941, brøt med denne konvensjonen ved å anklage Hitler i lys av den jødisk-kristne etiske tradisjonen og plasserte visse elementer fra det nazistiske verdenssynet i tysk romantisk poesi, musikk og sosial tenkning. Den nylig utvidede utgaven av 'Metapolitics' er fortsatt et nøkkelverk innen den kulturelle tolkningen av nazisme og totalitarisme, samt den psykologiske tolkningen av Hitler som en Wagner-tilhenger og mislykket kunstner. Begrepet 'metapolitikk', som stammer fra Richard Wagners nasjonalistiske krets, representerer en ideologi som springer ut fra fem distinkte strømninger: romantikk (hovedsakelig innkapslet i den wagnerianske etosen).
