I løpet av de siste tjue årene har museenes utdanningsrolle blitt stadig mer sentral i deres oppdrag. I dag finnes det betydelig flere utdanningsmuligheter, nye rom og grensesnitt – både digitale og fysiske – samt et økende antall avdelinger for utdanning og tolkning, utdanningskuratorer og programmer for offentlig engasjement. Til tross for disse utviklingene har høyere utdanning imidlertid forblitt en marginal samarbeidspartner sammenlignet med grunnskoler, videregående skoler og andre former for voksenopplæring. Dette har resultert i at mulighetene for partnerskap mellom universiteter, høyskoler, museer og gallerier har vært relativt uutforsket, spesielt når det gjelder deres potensial for å generere innovative mønstre innen forskning og læring. Boken belyser de sentrale problemene som hindrer slike partnerskap og undersøker hvordan man kan legge til rette for mer effektive og kreative forbindelser mellom museer og høyere utdanning. Forfatterne identifiserer både konseptuelle og praktiske barrierer og utforsker løsninger på disse utfordringene.
