Boken "Passage Through Crisis: Polio Victims and Their Families", første gang utgitt i 1963, bygger på en omfattende studie av fjorten familier som har fått barn som har fått paralytisk polio. Den fikk stor anerkjennelse for sine innsiktsfulle analyser av kommunikasjonen mellom leger og pasienter, samt for sin tolkning av betydningen av fysisk funksjonshemming i det amerikanske samfunnet. I sitt nye innledningsessay reflekterer Davis over de varige kildene til dette dype problemet i menneskelige relasjoner, samtidig som han vurderer endringene i kulturen innen amerikansk helsevesen som bidrar til å omstrukturere forholdet mellom lege og pasient i en mer åpen og mindre autoritær retning. Boken tar også opp fremveksten av pasientstyrte grupper, den politiske kampviljen i det homofile miljøet angående AIDS, samt oppbruddet av den naive troen på vitenskapens humanitære effektivitet etter andre verdenskrig. I en parallelldiskusjon tar Davis for seg importen av forskjellige konsepter inn i medisinsk sosiologi.
