Boken 'Popular Contention in Great Britain, 1758-1834' er en innsiktsfull og grundig studie av de endringene som skjedde i britisk protestkultur fra midten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. I en tid da vanlige britiske borgere først og fremst benyttet seg av tradisjonelle protestmetoder som kollektive kornbeslag, ødeleggelse av bygninger, offentlig ydmykelse og fysisk vold, begynte de å omfavne nye, mer organiserte former for samfunnsengasjement. Dette inkluderte marsjer, innsamlingsaksjoner for petisjoner, offentlige møter, og andre godkjente former for politisk aktivitet. Denne overgangsperioden førte til en uventet økning i massedeltakelse i nasjonalpolitikken, en utvikling som aldri tidligere hadde blitt sett andre steder. Charles Tilly analyserer dybden og betydningen av disse forvandlingene i populær kollektiv handling, og han gjør dette ved å trekke på et av de mest omfattende kildematerialene som er tilgjengelige. Med en subtile og kraftfull ramme for tolkning, gir boken en grundig analyse av sosiale bevegelser, og gir oss en bedre forståelse av hvordan folkelig motstand og engasjement har formet Storbritannia i denne kritiske perioden.
