Boken 'Psychotherapy in the Third Reich' tar utgangspunkt i Geoffrey Cocks' fascinasjon for hva som egentlig skjedde innen den dynamiske psykoterapifeltet i Tyskland i tiden etter Hitlers maktovertakelse. Tradisjonelle oppfatninger har gjerne hevdet at nazistene ødela psykoterapiens fremvekst i Tyskland, basert på vitnesbyrd fra fagfolk som flyktet fra landet for å unnslippe nazistisk forfølgelse. Cocks avdekker imidlertid at historien er mer nyansert enn som så. Ved å granske flere interessante fragmenter av bevismateriale, antyder han at det er mulig å rekonstruere en historie om moralsk tvilsomme profesjonelle utviklinger innen tysk psykoterapi under den tredje rikets styre. Blant bevisene nevnes blant annet eksistensen av et psykoterapijournal som ble publisert sammenhengende fra 1928 til 1944, beretninger fra en psykoterapeut som tok ledelsen blant sine kolleger og som var i slekt med den mektige nazilederen Hermann Göring, samt en sterk lobby for psykoterapi innen den tyske medisin, som var intellektuelt utarmet.
