«The Great Chain of Being» er ansett som et av de mest betydningsfulle verkene innen historisk og filosofisk analyse fra det tjuende århundre. Boken ble opprinnelig presentert som en del av William James-forelesningene ved Harvard University i 1932-33, og fungerer fortsatt som en hjørnestein innen idéhistorie. Lovejoy utforsker hvordan filosofiens historie ofte er preget av en forvirring av begreper, der den 'store kjeden av å være' er et hovedeksempel. Denne ideen beskriver et univers der teologi, vitenskap og verdier henger sammen gjennom forhåndsbestemte stadier av livet. For Lovejoy er naturen og samfunnet preget av dualiteter, der både feil og sannhet er integrerte deler av den naturlige orden. Boken minner oss om at de dominerende tankemønstrene i vår tid, som vi kanskje ser på som klare, sammenhengende og velbegrunnede, sannsynligvis ikke vil bli vurdert med samme sikkerhet av fremtidige generasjoner. «The Great Chain of Being» tar leseren med på en reise inn i fortiden, med et tydelig mål: å avskrekke antakelsen om at alt er kjent, eller at det som er kjent, er unndratt for endring over tid. Lovejoy bekrefter dermed viktigheten av kontinuerlig refleksjon over vår forståelse av verden.
