Denne boken tar for seg praksis rundt humanitær intervensjon både i vestlige og lokale sfærer, og viser hvordan skillet mellom disse sfærene bidrar til å opprettholde vestlig involvering. Gjennom en grundig analyse av Den demokratiske republikken Kongo – et område for vestlig intervensjon siden koloniæra – undersøker boken moderne praksis for humanitær intervensjon fra et innsideperspektiv. Forfatterne belyser hvordan humanitær bistand og fredsbevaring fungerer, hvilke hindringer de møter, og hvordan de klarer å bevare sin legitimitet. Ved å utforske forholdet mellom vestlige makter og Den demokratiske republikken Kongo stiller dette verket spørsmål ved hvorfor intervensjon fortsatt er så sentralt i forholdet mellom vestlige og lokale sfærer, og hvorfor det oppleves som normalt og selvfølgelige. Hovedsvaret som utvikles her, er at separasjonen mellom disse to sfærene gir intervensjonen en tilstrekkelig grad av legitimitet til å bli opprettholdt. Boken avdekker også de motsigelsene som oppstår når de vestlige og kongolesiske sfærene settes opp mot hverandre.
