Mange samfunnsvitere og filosofer hevder at sosiologi og filosofi er atskilte kunnskapsfelt. Noen har stilt spørsmål ved hvordan man kan definere grensene mellom disse disiplinene. Mario Bunge argumenterer for at de to områdene er så nært knyttet til hverandre at det verken er mulig eller ønskelig å trekke en klar skillelinje. Faktisk viser det seg at sosiologisk forskning inneholder filosofiske forutsetninger som er uunngåelige. På den annen side vil enkelte funn innen sosiologi nødvendigvis korrigere eller berike filosofiske teorier som omhandler verden, vår kunnskap om den, og hvordan vi handler i den. Selv om Bunges tese trolig ikke ville ha overrasket tenkere som Mill, Marx, Durkheim eller Weber, representerer den et syn som er fremmed for den nåværende sosiologiske mainstreamen og dominerende filosofiske retninger. Bunge påviser at filosofiske problemstillinger oppstår i forskningen innen samfunnsvitenskap. En fruktbar filosofi for samfunnsvitenskapen avdekker kritiske forutsetninger, analyserer sentrale konsepter, raffinert forskningsstrategier, lager sammenhengende og realistiske synteser, og identifiserer.
