I 1992 ble de omfattende arkivene fra Øst-Tysklands beryktede Ministerium for statssikkerhet, kjent som Stasi, gjort offentlig tilgjengelige. Dette førte til at tusenvis av tidligere østtyskere begynte å konfrontere innholdet i disse dokumentene. For første gang fikk vanlige borgere muligheten til å få klarhet i hvem som hadde arbeidet for Stasi, enten som heltidsansatte eller som såkalte 'uoffisielle ansatte', som var betegnelsen Stasi brukte på informanter. Avsløringene i disse arkivene skapte både gamle og nye konflikter i en befolkning som allerede var inne i en fase med store sosiale og politiske omveltninger. I boken drøfter Barbara Miller konsekvensene av Stasis arv i det gjenforente Tyskland, med utgangspunkt i Stasi-arkivene og intervjuer med tidligere informanter. Hun utforsker ulike sider ved informantenes erfaringer som rekrutteringsprosedyren, hverdagsliv og arbeid, og deres motivasjoner og rettferdiggjøringer. Videre ser hun på politikeres og domstolenes forhold til Stasi og dens ansatte. Analysen hennes tar deretter for seg hvordan dette aspektet av nyere tysk historie er blitt håndtert og forstått.
