Julien Bendas klassiske verk fra 1920-tallets Europa har fortsatt relevans i dag. Uttrykket 'de intellektuelles forræderi' vekker sterke assosiasjoner, men har i seg en grunnleggende tvetydighet. Boken med denne tittelen er kjent, men lite forstått. I denne utgaven introduseres leseren av Roger Kimball. Fra tiden til de pre-sokratiske filosofer har intellektuelle utgjort en særskilt gruppe. De var ikke-materialistiske kunnskapssøkere som trodde på et universelt humanisme og representerte en hjørnestein i et sivilisert samfunn. Ifølge Benda begynte imidlertid dette å endre seg tidlig på 1900-tallet. I 1920-årene begynte intellektuelle i Europa å svikte sin tilknytning til tradisjonelle filosofiske og akademiske idealer, og i stedet hyldet de partikularisme og moralsk relativisme. Dette 'forræderiet' som Benda omtaler, er en svikaktig avvik fra intellektuelles unike kall. Han kritiserer europeiske intellektuelle for å la politisk engasjement infiltrere deres forståelse av den intellektuelle oppgaven, noe som førte verden inn i en ny og utfordrende virkelighet.
