Boken "Weaving an Otherwise" utforsker betydningen av vitnesbyrd i forskning, med et særlig fokus på hvilke perspektiver som vies oppmerksomhet og hvilke som overses. Den stiller viktige spørsmål om hva forskeren er vitne til, hva som virkelig teller, og hvordan forskningen kan unngå å glemme de stemmene som har blitt undertrykt av hvit overherredømme, bosetterkolonialisme og andre dominerende verdenssyn. Denne teksten redefinerer kvalitativ forskning som en prosess som skjer i relasjon med de som har blitt berøvet, skadet og avhumanisert. Den oppfordrer forskere til å knytte forbindelser mellom seg selv og deres forfedre, samfunn, familie, samt de mer enn menneskelige skapningene de alltid er knyttet til. Boken undersøker ulike måter å tilegne seg kunnskap på, og hvordan forskningspraksis kan bringe oss nærmere de folkeslag, steder og historier vi er en del av. Gjennom en dypere forståelse av relasjoner vil leseren oppfordres til å reflektere over hvordan vi er sammenvevd med fortidige, nåværende og fremtidige realiteter.
