Uganda skiller seg ut blant afrikanske nasjoner med sitt særskilte fokus på kvinnepolitikk gjennom et omfattende program for positiv særbehandling. I slutten av 1980-årene uttrykte president Yoweri Museveni at landets videre utvikling var avhengig av økt kjønnsrettferdighet. Han implementerte flere kvinnefokuserte tiltak, inkludert en bestemmelse fra 1989 som sikret at minst 39 seter i Ugandas parlament skulle reserveres for kvinner. I denne gripende studien, basert på dybdeintervjuer med både mannlige og kvinnelige parlamentsmedlemmer, kvinner i ikke-statlige organisasjoner og landsbyboere i Uganda, utforsker Sylvia Tamale hvordan kvinners deltakelse i politiske prosesser har utviklet seg og hvilken innvirkning dette har hatt på kjønnsrettferdighet i landet. Boken undersøker hvordan kvinner har tilpasset sine strategier for lovgivende myndighet for å oppnå styrking, gitt Ugandas patriarkalske historie og sosiale struktur. Tamale analyserer videre konsekvensene og implikasjonene av kvinners deltakelse i parlamentet, som et resultat av den positive særbehandlingen de har mottatt.
