A Lacanian Conception of Populism utfordrer tradisjonelle teorier om populisme, som ofte knytter fenomenet til hegemonisk makt. Timothy Appleton argumenterer for at populisme og hegemoni representerer to forskjellige og til tider uforenlige logikker. En sentral forskjell mellom disse er hvordan de forholder seg til den sosiale helheten: mens hegemoni absoluttifiserer den, reduserer populismen denne helheten og erstatter den med en tilsynelatende paradoksal spredning av enkeltstående representasjoner av 'folket'. Boken undersøker verkene til tenkere som Laclau, Badiou, Žižek og Rancière, før den presenterer et nytt konsept som Appleton beskriver som 'populismen av singulariteter'. I den andre delen av boken tar forfatteren opp konsekvensene av dette konseptet for moderne politisk teori, inkludert hvordan vi kan definere 'venstre' og 'høyre', spørsmål knyttet til populær entusiasme og følelser, samt temaene 'sannhet' kontra 'post-sannhet', lederskap, populisme og nasjonalisme, og forholdet mellom populisme og politikk.
