Boken "A New History of War Reporting" tilbyr en ny tilnærming til historien om krigskorrespondanse, og utforsker hvordan moderne teknologi, nye krigsmåter og endrede medieforhold påvirker arbeidshverdagen til dagens krigskorrespondenter. Den fokuserer på mekanismene bak krigsrapportering, samt de logistiske og institusjonelle pressfaktorene som korrespondenter møter. Videre undersøker boken hvordan krig propaganda, akkreditering og nyhetsstyring former utviklingen av denne spesialiteten. Tidligere oversette konflikter og korrespondenter blir løftet frem igjen, mens blodige øyeblikk i historien, som Krimkrigen (1854-56) og den Første Verdenskrig (1914-18), får en ny vurdering. Bruken av objektivitet som målestokk for hvordan krigskorrespondenters prestasjoner vurderes, settes under lupen. Istedenfor legges det vekt på at krig er uordnet og komplisert, noe som utfordrer journalisters og fotografers profesjonelle normer. Referanser til den påståtte 'døden til krigskorrespondenten' blir også diskutert i lys av de endrede realitetene i medielandskapet.
