Den nåværende økologiske krisen, som omfatter problemer som klimaendringer, havforsuring og masseutryddelse, reiser en rekke moralske spørsmål, inkludert høy sannsynlighet for urettferdighet og omfattende skade. I boken "A Philosophical Case for Ecological Pessimism" argumenterer forfatteren for en posisjon kjent som økologisk pessimist, hvor hovedtrekken er troen på at økologisk katastrofe er sannsynlig i fremtiden. Forfatterens forsvar av økologisk pessimisme består av to komponenter. For det første presenteres det en sak som viser at de relevante økologiske fakta om vår verden gjør økologisk pessimisme til en rimelig, ja til og med plausibel, forventning. For det andre argumenterer han for at økologisk pessimisme er både moralsk og praktisk passende. Økologisk pessimisme er en distinktiv moralsk form for pessimistisk holdning, ettersom det å mislykkes med å avverge økologisk katastrofe fører til store onde for både mennesker og ikke-menneskelig natur. Forfatterens fremstilling svarer på sannsynlige innvendinger mot økologisk pessimisme og argumenterer mot økologisk optimisme. Til tross for dette fremhever forfatteren viktigheten av å ta denne dystre fremtiden på alvor.
