I denne boken argumenteres det for at det kan være både rimelig og passende å ha en spesiell form for misantropi. Forfatteren forsvarer en kognitiv versjon av misantropi, der hovedtrekket er vurderingen av at menneskeheten har en moralsk dårlig karakter. Misanthropi avfeies ofte på moralske grunnlag, ettersom mange mener at skadefølelse overfor mennesker er problematisk og utsatt for moralske innvendinger. I dette verket fremmer forfatteren kognitiv misantropi. Han forsvarer et Asymmetri-argument, som hevder at en moralsk dårlig handling veier tyngre enn en moralsk god handling, selv om skaden fra den første er nøyaktig lik fordelene av den siste. Forfatteren argumenterer for at det å være misantropisk i kognitiv forstand er moralsk tillatt og kan forenes med et bredt spekter av moralske grunner for handling. Han vurderer også misantropiens rolle i miljøtankegang, og argumenterer for at anklager om misantropi mot visse 'ikke-menneskesentrerte' synspunkter ikke er så kraftfulle som de ofte antas å være.
