Boken "Ahmadiyya Islam and the Muslim Diaspora" utforsker den britisk-baserte Ahmadiyya-muslimske samfunnets reise i lys av det tyvende århundrets sørasiatiske diaspora. Ahmadiene, som har sin opprinnelse i Punjab på slutten av det nittenende århundre, har utviklet seg til en livskraftig internasjonal religiøs bevegelse. Denne gruppen har imidlertid blitt erklært som kjettersk av andre muslimer og står overfor forfølgelser i Pakistan, hvor de har funnet sitt hjem etter delingen av India i 1947. Boken er strukturert som en serie case-studier og undersøker hvordan Ahmadiene klarer å balansere kravene fra tro, samfunn og moderne liv i diasporaen. Etter en innledning om Ahmadienes historie og tro, analyserer kapitlene bruken av seremonielle anledninger for å styrke et mangfoldig internasjonalt fellesskap. Videre belyses den paradoksale overlevelsen av drømmenes og karismas tiltrekning innenfor rammene av en institusjonell byråkrati, samt asylsøknader og de strategiske tilnærmingene som søker å belyse situasjonen for asylsøkerne.
