Sultkatastrofer har gjennom tidene stilt samfunn overfor store prøvelser. Denne boken undersøker hvordan samfunn har vist motstandskraft mot matkriser, ved å fokusere på svarene og strategiene som har hjulpet enkeltpersoner og grupper å håndtere nedgang i mattilførselen gjennom de siste to tusen år. Samfunnets respons på slike kriser kan organiseres av statlige myndigheter, markeder eller sivilsamfunn. Det blir tydelig at det ofte har vært et kombinert arbeid, men at det også har vært betydelige variasjoner mellom ulike regioner og tidsepoker. Bokens langsiktige og komparative perspektiv fremhever disse variasjonene, forklarer dem, og diskuterer deres innvirkning på samfunnets motstandskraft. Dette verket vil være av interesse for avanserte studenter og forskere innen økonomisk historie, institusjonell økonomi, sosialhistorie og utviklingsstudier.
