Denne nyeste utgaven av "An Economic History of Early Modern India" utvider analyseperioden for å inkludere nyere forskning, noe som gir en mer nyansert fremstilling av den britiske imperialismens fremvekst i Sør-Asia. Boken tar for seg tidsperioden fra den siste keiseren av Mughal-riket, Aurangzebs død i 1707, til den store opprøret i 1857, en tid hvor Mughal-imperiet og de statene som oppsto etter dets fall opplevde en nedgang i rikdom og makt, mens det britiske imperiet langsomt festet grepet om regionen. Forfatteren stiller tre sentrale spørsmål om denne overgangen: Hva var årsaken til denne endringen? Hva betydde den for regionen? Og hvordan bidro den til økonomiske omveltninger? Boken viser hvordan det i løpet av denne perioden oppsto et handelsvennlig regime blant krigsherredømte stater, og hvordan statens struktur ble omformet slik at skatter og militær kapasitet ble konsentrert i en sentral makt - det britiske ostindiske kompani. Gjennom sitt arbeid belyser forfatteren hvordan fall fra krigsherredømme til en styrking av handelsinteresser avgjorde utviklingen i regionen.
