Boken "An International Study of Film Museums" utforsker hvordan kinoen har blitt transformert og styrket gjennom museologiske og arkivmessige aktiviteter siden sine tidlige dager. Den reiser spørsmål om hvilke paradoxer som kan være involvert i å samle kino i et museum. Forfatteren Cere undersøker de ideene som ble fremmet i første halvdel av det 20. århundre, angående behovet for å etablere nasjonale filmuseum, og hvordan disse ideene har blitt tilpasset i utviklingen av de fem case-studiene som presenteres i boka: fire i Europa og ett i USA. Boken gir en grundig historisk oversikt over grunnleggelsen av de fem museene, samt deres utstillinger, samlinger, og festivaler som er organisert under deres paraply. Den undersøker hvordan museene håndterer spenningene mellom film som en estetisk artefakt – nå offisielt anerkjent som en del av menneskehetens kulturarv – og film som en underholdnings- og fritidsaktivitet. I tillegg gir den en redegjørelse for nyere utviklinger knyttet til å forene samlinger, utstillingsaktiviteter og arkiver i ett nasjonalt filmkompleks.
