Kjernen i selv de mest intrikate intellektuelle konstruksjoner hviler ofte på en enkel sannhet eller idé. Dette gjelder også kvantemekanikk; hele den matematiske strukturen som beskriver kvantemekanikk bygger i stor grad på det faktum at kvanteprobabiliteter kan interferere, noe som er kjent som superposisjonsprinsippet. Denne boken er dedikert til å understøtte denne påstanden. I prosessen forsøker boken å demonstrere hvordan den faktiske innholdet av kvantemekanikk kan oversettes til det formelle språket til vektorrom og lineære transformasjoner ved å skille det empiriske innholdet fra de vanlige formelle beskrivelsene. Mer viktig er det at den tar sikte på å belyse hva denne oversettelsen oppnår. Boken bruker en pedagogisk strategi som tar for seg postulatene i kvantemekanikk omvendt, for deretter å lage en skjematisk oversikt over det empiriske innholdet av kvantemekanikk, fra hvilket postulatene så gjenoppbygges, steg for steg. Denne strategien er valgt for å unngå de forstyrrende detaljene i feltet.
