Boken 'Ancient Indigenous Human Remains and the Law' tar for seg de økende kravene fra urfolksgrupper om tilbakelevering av menneskelige rester fra deres forfedre samt gammelt urfolk deoksyribonukleinsyre. Til tross for disse kravene har enkelte museer og forskere nektet å repatriere disse restene eller har skapt langvarige forsinkelser i prosessen. Boken fremhever en rekke vellykkede tilfeller hvor gammel urfolkshumanremains har blitt returnert, men fokuserer primært på de 'vanskelige' sakene. Den påpeker at den fortsatte oppbevaringen av disse restene fører til kulturell skade og er en vedvarende krenkelse av rettighetene til urfolk. For å håndtere slike tvister utvikler boken et rettslig verktøysett, som inkluderer juridiske og kvasi-juridiske instrumenter fra ulike rammeverk som kulturell eiendom, kulturarv, kulturelle rettigheter, kollektiv arv, intellektuell eiendom, tradisjonell kunnskap og menneskerettigheter. Forfatterne tar i bruk en prosess for 'rekarakterisering', som innebærer å tildele en forståelse fra urfolk angående disse rettighetene og arv.