I en tid preget av imponerende fremskritt innen nevrovitenskap melder spørsmålet seg: Hva kan vi egentlig konkludere med når det gjelder bevissthet, atferd og kultur? I sin lysende kritikk av fenomenene 'Neuromania' og 'Darwinitis' tar Raymond Tallis et oppgjør med tankegangen om at mennesket fullt ut kan reduseres til sin hjerne. Tallis argumenterer for at den dominerende ideen om at menneskelig eksistens kan forstås utelukkende i biologiske termer, faktisk er en betydelig hindring for en dypere forståelse av hva vi er og hva vi kan bli. 'Neuromania' underminere menneskelig unikhet, og sammenligner oss med våre nærmeste dyrearter på en måte som forenkler den utrolige kompleksiteten av menneskelivet. Ifølge Tallis gir biologi bare et forvrengt speilbilde av vår rike indre verden. 'Aping Mankind' fremstår som en modig, fryktløs og tankevekkende utforskning av menneskets essens, og stiller spørsmål ved hvor vi bør trekke grensen for vitenskapens forklaringer på menneskelig erfaring.
