Ibn Khalduns skrifter, spesielt hans verk Muqaddimah (Prolegomenon), har fått anerkjennelse for sin sosiale og teoretiske dybde. Han betraktes av mange som grunnleggeren av sosiologi, eller i det minste som en viktig forløper til moderne sosiologisk tenkning. Til tross for denne anerkjennelsen, har få arbeider gått dypere enn å anerkjenne ham som en grunnlegger, uten å systematisk anvende hans teoretiske perspektiver på spesifikke historiske og samtidige forhold i muslimske samfunn i Nord-Afrika og Midtøsten. Den vedvarende tilstedeværelsen av euro-sentrering innen samfunnsvitenskapene har ikke gjort situasjonen bedre, da dette ofte hemmer vurderingen av ikke-vestlige teorikilder og begreper. Denne boken gir en grundig oversikt over Ibn Khaldun og hans sosiologi, diskuterer årsakene til hans marginalisering og foreslår metoder for å integrere Ibn Khaldun i hovedstrømmen av akademisk diskurs gjennom en systematisk anvendelse av hans teori. Den går forbi tidligere arbeider som kun påstår at Ibn Khaldun er en viktig figur, ved å sette fokus på praktisk anvendelse av hans ideer.
