Boken "Architecture and Anthropology" tar for seg utviklingen av to autonome teoridisipliner som oppstod under opplysningstiden på 1700-tallet. Gjennom 1800-tallet delte arkitektur og antropologi et felles ikon – den primitive hytten – samt en felles interesse for både hverdagslige behov og seremonielle atferder. Begge disipliner kunne hevde å besitte en spesiell innsikt i det dagligdagse. Til tross for dette har utvekslingen mellom arkitektur og antropologi vært begrenset i det 20. århundre, selv med klassikere som Bernard Rudofskys "Architecture without Architects" og Paul Olivers "Shelter", og ulike forsøk på å gjøre arkitektur mer menneskesentrert, slik som Le Corbusiers Modulor. Denne boken søker å undersøke de forskjellige utgangspunktene som kan tas for å initiere en samtale mellom arkitektur og antropologi i vår tid. Resultatene er radikale: postkolonial teori stilles opp mot 1800-tallets primitivismeteorier, arkeologi settes i kontrast til tannpleie, og feltarbeid blir sammenliknet med andre disipliner.
