Dette er det første verket som gir en omfattende oversikt over utviklingen av de 'ariske' kirkene i den romerske verden i senantikken, samt deres politiske betydning i de sene romerske kongedømmene på 500- og 600-tallet, styrt av barbareliten. Boken samler forskere fra teologi, historie og arkeologi, og inkluderer en omfattende bibliografi, noe som markerer et gjennombrudd innen et felt som i stor grad har vært neglisjert i historiske studier. Arianisme, et polemisk begrep laget av den ortodokse kirken (den siden som seiret i de trinitariske stridene på 400-tallet e.Kr.) for sine motstandere innen teologi og kirkelig politikk, har ofte blitt ansett som for komplisert til å bli forstått utenfor kretsen av teologiske spesialister og har derfor noen ganger blitt oversett i historiske analyser. Studiene i denne boken tilbyr en introduksjon til emnet, forankret i den historiske konteksten, og undersøker deretter adopsjonen av ariansk kristendom blant folkeslagene.
