I en tid preget av antropocen, navigerer kunstnere og forskere i et nytt paradigme når de forsøker å skildre naturen. I denne boken undersøkes syv kapitler som fokuserer på kunstverk fra 1780 til i dag, med særlig vekt på nordiske landskap. Forfatterne argumenterer for at mange av kunstnerne i denne perioden arbeider i skjæringspunktet mellom kunst, vitenskap og medieteknologier. De utforsker hvordan menneskelig aktivitet påvirker landskapene, og stiller spørsmål ved de utydelige grensene mellom natur og menneskeskapt miljø. Boken gir et innblikk i kunsten til kanadiske kunstnere som Lawren Harris og Geronimo Inutiq, samt skandinaviske og islandske kunstnere som J.C. Dahl, Eija-Liisa Ahtila, Toril Johannessen og Björk.
