Begrepet 'naturkatastrofe' benyttes ofte for å referere til naturlige hendelser som jordskjelv, orkaner eller flom. Imidlertid antyder uttrykket 'naturkatastrofe' en ukritisk aksept av en dypt forankret ideologisk og kulturell myte. Boken 'At Risk' setter spørsmålstegn ved denne myten og argumenterer for at ekstreme naturhendelser først blir ansett som katastrofer når sårbare grupper av mennesker blir eksponert for dem. Den oppdaterte utgaven tar for seg ytterligere ti år med stadig mer kostbare og dødelige katastrofer, og diskuterer katastrofer ikke som unntak, men som et tydelig tegn på svikt i den vanlige 'utviklingen'. Boken presenterer to analytiske modeller som verktøy for å forstå sårbarhet. Den ene modellen knytter fjerne 'grunnårsaker' til 'usikre forhold' i en 'progresjon av sårbarhet', mens den andre bruker begrepene 'tilgang' og 'livsopphold' for å forstå hvorfor noen husholdninger er mer sårbare enn andre. Ved å undersøke sentrale naturhendelser og inkludere strategier for å skape en tryggere verden, er denne reviderte utgaven en viktig ressurs.
