Første gang utgitt i 1986, betegner denne boken en viktig utvikling i undervisningsfaget. Det vokser nå en bevegelse som tar sikte på å heve lærernes profesjonalitet ved å gi dem flere muligheter til å engasjere seg i teoriutvikling innen læreplaner og pedagogisk forskning. Hensikten med denne boken er å tilby en begrunnelse ved å skissere en filosofisk justifisering for synspunktet om at lærere har en særlig rolle som forskere. Videre utforsker forfatterne hvordan pedagogisk forskning best kan forstås som en form for kritisk samfunnsvitenskap, noe som gir et solid fundament for læreres forskningsbaserte praksis.
