For studenter som lærer de grunnleggende prinsippene innen musikkteori, kan det ofte virke som om tradisjonen av tonalt harmoni styres av ufravikelige regler som definerer hvilke akkorder, toner og intervaller som kan brukes hvor. Men selv innen den klassiske kanonen finnes det utallige eksempler på komponister som har avveket fra disse fundamentale 'reglene'. I 'Bending the Rules of Music Theory' tar leserne et skritt videre fra det grunnleggende i musikkteori og utforsker den iboende fleksibiliteten i det tonale musikkstystemet. Boken trekker på eksempler fra anerkjente komponister som J.S. Bach, Mozart, Beethoven, Schubert, Mendelssohn, Chopin, Brahms og flere. Kapitlene undersøker bruken av forskjellige regelforstøtende elementer i praksis og forklarer hvorfor de fungerer, og gir studentene en mer nyansert forståelse av musikkteori.
