Walter Benjamin har blitt et avgjørende referansepunkt innen et bredt spekter av kritiske disipliner, ettersom han utviklet en unik og provokativ syntese av estetikk, politikk og filosofi. I denne boken utforskes Benjamins bidrag til kulturkritikk i relasjon til verkene til Max Ernst, Adolf Loos, Le Corbusier og Sigfried Giedion. Boken plasserer også Benjamins arbeid i konteksten av nyere utviklinger innen arkitektur og urbanisme. Her presenteres en konsis og sammenhengende fremstilling av relevansen av Walter Benjamins skrifter for arkitekter, med fokus på hans kritiske arbeid plassert innenfor rammen av samtidsarkitektur og urbanisme.
