I boken 'Beyond Orality: Biblical Poetry on its Own Terms' av Jacqueline Vayntrub utforskes de skjulte antakelsene som former profeti og bønn i Bibelen. Gjennom en grundig analyse avslører Vayntrub hvordan sjangerne til disse tekstene er avgjørende for vår forståelse av dem. Mens moderne forskere ofte klassifiserer disse verkene som 'poesi', finnes det ingen tilsvarende begrep eller konsept i det gamle hebraiske språket. Forfatteren kritiserer det moderne synet som betrakter bibelsk poesi som en form for 'munnlig litteratur', et begrep som ofte bygger på evolusjonære forutsetninger fremfor håndgripelig bevis. Vayntrub stiller spørsmål ved om bibelsk poesi er en moderne illusjon, eller om det finnes dypere årsaker til hvorfor dens definisjon er vanskelig å fastslå. Boken endrer debatten ved å vise at bibelsk poesi har fungert som et speil som reflekterer hver tids egen selvoppfatning når det gjelder verbal kunst. Videre avdekker forfatteren at utfordringene med å definere poesi er rotfestet i et viktig mønster i Bibelen selv: tekstene vi anerkjenner som 'poesi' blir framstilt som kraftfulle og eldgamle verbale fremføringer, dramatiske taler fra fortiden. Skaperne av Bibelen presenterte det vi i dag kaller poesi ut fra sitt eget bilde av det gamle og det muntlige.
