Gjennom en grundig og detaljert gjennomgang av Wilfred R. Bions arbeider om drømmer, presentert i et mangfold av tekster, argumenterer denne boken for at Bions tenkning kan utvikle en sammenhengende teori om drømmer. Denne teorien har videre implikasjoner som en visionær modell av sinnet. Bions sentrale kvalitet i denne modellen er troen på at alt som er interessant i den menneskelige tanken opplever en ubegripelig kompleks dynamikk som strekker seg utover det ukjente, det ubegripelige og det utenkelige. I stedet for å tolke dette negativt, ser forfatteren den nødvendige ubegripeligheten i den menneskelige hjernen som en oppfordring til undring og forvirring, noe som aktivt oppfordrer til intuitiv forståelse av de grunnleggende innsiktene om hvem og hva som former våre indre liv. En viktig konsekvens av denne troen er at psykoanalysen i seg selv i stor grad handler om det ukjente, og Monteiro gir velbegrunnede observasjoner om hvordan dette kan påvirke psykoanalytisk arbeid. Boken gir fornyet innsikt og oppfordrer til en dypere refleksjon over drømmer og sinnet.
