Inspirert av Michel Foucault tar denne essaysamlingen for seg integreringen av sikkerhetsanalyse i studiet av moderne politisk og kulturell teori. Verket utforsker hvordan både politikk og sikkerhet problematiseres forskjellig gjennom varierende forståelser av tid. Gjennom 1600-tallet ble problemstillingen rundt regjering og styre nyansert av en ny oppfatning av tid og menneskelig begrensning, benevnt som 'faktisk begrensning'. Dette konseptet står i kontrast til det uendelige, og boken forklarer hvordan problematiseringen av politikk og sikkerhet handler om å sikre den uendelige styringen av begrensede forhold. Videre redegjør den for hvordan en konkret politisk form ble gitt til faktisk begrensning gjennom en kombinasjon av geopolitikk og biopolitikk. Moderne suverenitet krevde fra begynnelsen av de bidragene som biopolitikken tilbyr. Essayene belyser hvordan disse sikkerhetspolitikkene oppstod samtidig, utviklet seg i takt med hverandre og har forblitt nært knyttet opp til hverandre.
