Denne boken utforsker betydningen av fugler i romersk mytologi og dagligliv, med hovedvekt på den overgangsperioden fra 100 f.Kr. til 100 e.Kr. i den italienske halvøya. Et mangfold av emner blir vurdert for å gi et omfattende overblikk over temaet. Boken begynner med en gjennomgang av varsler, augury og auspiser – inkludert de 'hellige hønsene' som ble konsultert av generaler før slag. Deretter undersøkes hvordan romerne drev med fugleoppdrett, jaktet på dem og holdt dem som kjæledyr. Den belyser hvordan eierskap og forbruk av fugler ble brukt til å signalisere status og prestisje, samt hvordan forbruket av fugler speilet bredere økonomiske og sosiale trender. Hvert emne tar i bruk en tverrfaglig tilnærming, hvor litterære bevis vurderes sammen med kunst, materielle kultur, zooarkæologi og moderne ornitologisk kunnskap. Inkluderingen av zooarkæologi tilfører en ekstra dimensjon til verket og fremhever verdien av å bruke dyr og fauna-rester for å tolke fortiden. Boken gir en dypere forståelse av den romerske oppfatningen av fugler.
