Som den første av sitt slag, utforsker denne boken kunstneriske representasjoner av hjernen etter at den moderne nevrovitenskapen har fått sitt gjennombrudd. Den ser på samspillet mellom kunst og vitenskap, og tar opp viktige kulturelle implikasjoner av dette forholdet. Hvordan veves for eksempel et MRI-mønster inn i et familiedekket, eller hva skjer når hjernen til en filosof som mediterer over sin egen død blir skannet og hengt opp i et museum? Er dette kunst, vitenskap eller noe midt imellom? Hva innebærer det, og hvordan kan vi svare? I denne banebrytende boken utforsker David R. Gruber den tiltrekkende og innflytelsesrike posisjonen nevrovitenskapene har fått, i lys av det økende interessen for affekt og materie, slik det kommer til uttrykk i kunstneriske representasjoner av den menneskelige hjernen. Gruber bidrar til debatter om verdien og/eller hensikten med tverrfaglig samarbeid innen neuro-humanities, og fremhever behovet for kritisk-kulturell analyse i feltet. Gjennom engasjement med Ny Materialisme og Affektteori gir boken et aktuelt og konkret eksempel på hvordan disse temaene overlapper.
