I "Building Bridges" gir Stuart A. Pizer en nødvendig anerkjennelse av forhandlingsprosessen som en sentral del av den analytiske relasjonen og den terapeutiske prosessen. Med utgangspunkt i et Winnicottiansk perspektiv, som forstår paradokser som en tilstand for å bevare et intrapsykisk og relasjonelt "potensialrom", utforsker Pizer hvordan det å navigere mellom paradokser krever en kontinuerlig forhandlingsprosess. Han viser hvordan slike forhandlinger kan fremheve den kreative potensialen som finnes i dette potensialrommet for analyse. Gjennom en grundig gjennomgang av Winnicotts perspektiv på paradokser—gjennom par av privatliv og sammenheng, isolasjon og avhengighet, hensynsløshet og omtanke, samt begrepet overgangsfenomener—plassering Pizer disse fundamentale paradoksene innenfor forhandlingene av en analytisk prosess. Sammen observerer han hvordan analytiker og pasient forhandler om grenser, muligheter, begrensninger, tonaliteter, motstand og betydninger som avgjør retningen for deres kliniske dialog.
