Er kunstig intelligens (AI) i ferd med å bli mer uttrykksfull, eller tilpasser menneskelig tanke seg stadig flere strukturer fra databehandling? Hva betyr det å fremføre seg selv gjennom AI, eller å konstruere sin subjektivitet ved hjelp av AI? Hvordan fortsetter AI å komplisere hva det vil si å ha en kropp? Har gullalderen for AI, spesielt når det gjelder kreative anvendelser, allerede tatt slutt? 'Choreomata: Performance and Performativity after AI' er en bok om fremføring og performativitet, men mer spesifikt handler den om fremføringen av kunstighet og intelligens. Både mennesker og menneskeskapte datakrefter er grundig engasjert i en sammenvevd, gjensidig fremføring av AI. 'Choreomata' vever sammen et nettverk av tverrfaglig tanke, der teoretiske undersøkelser fra filosofi, informasjonsvitenskap og datavitenskap kombineres med praktiske case-studier innen visuell kunst, dans, musikk og samfunnsteori. Gjennom tverrfaglige perspektiver og tilnærminger utfordrer boken våre grunnleggende oppfatninger av hva det betyr å være levende i en tid preget av kunstig intelligens.
