Denne boken gir en teoretisk og empirisk forankret studie av landskapets betydning i opplevelsen av kristen pilegrimsvandring på tvers av ulike sekter, samt hvordan dette krysser med kulturarv og turisme. Spesielt fokuserer verket på pilegrimsreiser til vakre steder som Meteora i Hellas, Subiaco i Italia og Isle of Man. Hver av disse destinasjonene har en rik arv knyttet til henholdsvis den gresk-ortodokse, romersk-katolske og økumeniske/protestantiske tradisjon. Boken utforsker ulike kristne teologier, praksiser og perspektiver på hva pilegrimsvandring innebærer i disse tradisjonene. Den baserer seg på deltakeres erfaringer, arkivforskning og intervjuer med geistlige, lekfolk og lokale interessenter. Spesiell vekt legges på temaene hellig rom og praksis, estetikk, mobilitet, legemliggjøring og fremføring, emosjonelle geografier, teologi, kulturarv, forbruk og kommersialisering, samt forholdet mellom pilegrim og turist.
