Tatian er en betydningsfull skikkelse i den tidlige kirken, og hans arbeid gjenspeiler og avdekker konteksten fra det andre århundre. Denne studien tilbyr en grundig utforskning av hans tanker, samtidig som den fungerer som en verdifull innføring til hele perioden, spesielt med fokus på de sentrale utviklingene i kristendommens historie. Emily Hunt tar for seg en rekke emner i dybden: Tatian's forhold til Justin Martyr og hans Oratio til grekerne; det apologetiske forsøket på å forsvare og definere kristendommen mot den graesisk-romerske verden, samt den kristne bruken av hellenistisk filosofi. Etter sin død ble Tatian beskyldt for kjetteri, og arbeidet plasserer ham i sentrum av debatten mellom ortodoks og heterodoks tro. Hans forbindelser med Østen og hans evangeliske harmoni, Diatessaron, fører til en nærmere utforskning av syrisk kristendom og askese. Gjennom denne prosessen stilles faglige antagelser om heresiologi og apologetene sin relasjon til hellenistisk filosofi spørsmål, i tillegg til fremveksten av en kristen filosofisk tradisjon.
