Boken 'Church Law and Church Order in Rome and Byzantium' tilbyr en sammenlignende studie av kirkeordningene i Øst- og Vestkirken i den kristne verden. Den utforsker utviklingen av kanonisk lov fra det 6. århundre, en tidsperiode preget av skikkelser som Dionysius Exiguus og John Scholastikos, og strekker seg frem til tiden for Balsamon og Gratian. Hovedfokuset ligger på Roma og Konstantinopel, men forfatteren utvider diskusjonen til å omfatte kirker under islamsk styre, spesielt i Syria og Persia, samt de tidlige utviklingene av slavisk kanonisk lov i Moravia. Bokens sentrale temaer inkluderer kirkelig styre, presters disiplin (gift eller sølibat), og spørsmål knyttet til skilsmisse og gjenekteskap. Ved å illustrere hvordan disse problemstillingene ble håndtert i kanonisk lov fra den kristne kirken i sen antikken og tidlig middelalder, fremhever boken spørsmål om enhet og mangfold innen den kristne tradisjonen.
