Boken "Communicating in Extreme Crises" presenterer en evidensbasert tilnærming til håndtering av vanlige, ekstreme kriser. Slike kriser innebærer sterk moralsk opprør, noe som gjør at tradisjonelle råd om krisekommunikasjon ikke alltid er effektive. I møter med ekstremkriser stilles det spesielle krav til kriseledere, da mye av den tradisjonelle veiledningen og nøkkelindikatorene for krisekommunikasjon ikke er relevante. Gjennom forskning gir boken en grundig forståelse av hva som kjennetegner extreme kriser, hva som er den mest hensiktsmessige responsen, og hvilke resultater kriseledere bør måle for å navigere i disse situasjonene. Den fungerer som en veiledning for effektiv kommunikasjon under ekstreme omstendigheter og gir råd basert på eksperimentell forskning som bekrefter tiltakene innen krisekommunikasjon. Leserne trenger ikke forkunnskaper om krisekommunikasjon eller krisehåndtering, ettersom boken inneholder oppsummeringer av disse temaene før den dykker videre inn i det mer spesialiserte materiale.
