I denne klassiske teksten argumenterer James W. Carey for at kommunikasjon ikke bare handler om å overføre informasjon. Han fremhever forbindelsen mellom ordene 'kommunikasjon' og 'fellesskap', og utvider definisjonen sin til å inkludere det å samle mennesker gjennom kulturens bånd. I denne sammenhengen utfordrer Carey den amerikanske tradisjonen som kun fokuserer på massekommunikasjonens rolle som et verktøy for sosial og politisk kontroll. I stedet oppfordrer han til en grundigere undersøkelse av innholdet i kommunikasjon, en forståelse av symboler og deres betydning, fremfor kun motivene bak dem eller formålene de tjener. Målet med kommunik studies bør ifølge Carey være å utvide den menneskelige samtalen ved å forstå hva andre sier. Denne reviderte utgaven inneholder et nytt kritisk forord av G. Stuart Adam, som belyser Careys grunnleggende rolle i å transformere studiet av massekommunikasjon.
